Reiseberetning fra Ecuador: Galapagos

Vår Latin-Amerika-ekspert, Christina, har reist mye i Latin-Amerika. Heldigvis kan hun fremdeles bli overrasket. Nedenfor kan du lese om hennes reise til Galapagosøyene i mai 2019.

Jeg ligger med hendene foldet under nakken og ser opp på den dypblå himmelen. En flokk på 5-6 fregattfugler svever over hodet midt De utnytter båtens slippstrøm til en gratistur over havet. Lyden fra bølgene og motorens brumming gjør med behagelig avslappet. Dette er Galapagos!

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Å komme til Galapagos har alltid vært en stor drøm for meg. Det å oppleve et så unikt dyreliv har alltid fremstått som helt enestående. Men da jeg landet på flyplassen på øya Baltra og så det øde vulkanlandskapet, tenkte jeg: å nei, bare jeg ikke blir skuffet.

Men det ble jeg heldigvis ikke. Vår første utflukt gikk til Hacienda Primicias, der de gigantiske Galapagos-landskilpaddene lever i det fri. Skilpaddene kan bli opptil 150 år gamle og veie over 200 kg. De bruker det meste av dagen på å spise, for det skal 20-25 kg mat til for å mette en slik kjempeskilpadde.

Om natten reiste vi med båt fra hovedøya Santa Cruz over til øya Isabela, den største øya i Galapagos-øygruppen. Ved soloppgang tok vi små, motordrevne gummibåter ut til de små øyene Tintoreras. På veien måtte vi naturligvis stoppe for å se både pelikaner, pingviner og den vakre blåfotsulen. Da vi skulle gå i land ble vi mottatt av en bjeffende sjøløve. Vi gikk på en liten sti av vulkanstein til den lille kanalen, der flere enn 20 hvittippede revhaier lå og sov. Vi fikke også vårt første møte med de dragelignende havleguanene. De lå tett sammen og solte seg på klippene. Havleguanen ble mitt favorittdyr (hvis man må nøye seg med å velge ett 😉).

Etter turen til Tintoreras tok vi på oss snorkleutstyr og hoppet i det behagelig varme havet. Her er livet under havoverflaten minst like spennende som på land. Jeg svømte sammen med en flokk pingviner, nysgjerrige sjøløver og en kjempestor havskilpadde. For en opplevelse!

Tilbake på båten ble det ringt med klokken, og så var det frokost. Jeg følte allerede at jeg hadde sett flere dyr enn jeg noen gang hadde turt å drømme om før jeg reiste, og enda var klokken bare blitt 08.30 på min andre dag på Galapagos. Jeg kunne nesten ikke vente med å se hva de neste dagene ville bringe.

Christina, TourCompass